|
|
Umag, Kroatia»
Kroatia er også et land vi lenge har hatt lyst til å besøke. Vi reiste til Istria halvøyen som ligger helt nord i landet, og som ikke er ett så kjent reisemål som stedene lengre sør.
Flyet landet i Trieste i Italia, så for å komme seg til den lille byen Umag, som vi skulle bo i, måtte vi busse fra Italia, via Slovenia, for så å kjøre inn i Kroatia. Det ble mye fremvisning av pass, men det gikk greit.
Hotellet vår, Sol Aurora, var kjempestort og fint, men da vi ankom, regnet det så mye som vi aldri har sett før, og temperaturen var lav. Det var første sydentur hvor vi fikk bruk for tykke jakker. Humøret vårt sank litt da vi fikk se langtidsvarselet, som viste regn hver dag fremover i uka. Men dag to skinte solen som den aldri hadde gjort noe annet, og det gjorde den også hver dag etter det.
Konklusjonen må være at de er dårlige på værvarseler i landet.
Onsdagen tok vi den to timer lange båtturen til Venezia. Vi visste jo selvfølgelig at det var kanaler og broer i denne byen, men ikke at det BARE var det. Her er biler og sykler ulovlige, og det var kun trange gågater som var overfyllt av turister som oss. Butikkene var av aller høyeste prisklasse, les: Fendi, Dior, Valentino, Prada og Chanel m.m.
Her var det båttaxi og båtbuss med egne flytebrygge-holdeplasser, og en 0.3l flaske med Corona på møteplassen Piazza San Marco, kostet oss i overkant av 90 norske kroner,- den dyreste ølen vi noensinne har drukket. Om vi skulle sitte nærmere cafeens pianist, måtte vi betale betale ytterligere 20 kr ekstra pr snute.
En morsom, men slitsom dag, i en by helt utenom det vanlige.
Vi tok også båt til de litt større byene Rovinj og Porec i Kroatia, som begge var kjempefine i italiensk stil, med trange gater, åpne vindussprosser og klesvask hengende i snor høyt over hodene våre. Mat og drikke er billig, og folkene er veldig smilende. Dette er ett veldig bra reisemål, men her er det lite sandstrender, mest rullesteiner og svaberg. Vi savnet det heller ikke, for havet var krystallklart, og veldig rent.
Ukene gikk altfor fort, men vi fikk sett mye, og opplevd mye.
|
|
